Tilsyn i fosterhjem.

For en måneds tid siden ble de som ville av barnverns studentene på UiS invitert til en samling i Valbergtårnet i Stavanger, for å høre barneombudets rapport "maktesløst tilsyn" om tilsyn og klagesystemet i barnvernet.

Rapporten viser at de regler som finnes for tilsyn med barnevernsbarn (et ord jeg må bruke i mangel av annen felles betegnelse) i fosterhjem (og institusjon) ikke opprettholdes. Legalt sett skal barn tildeles en tilsynsfører som fire ganger i året skal komme på tilsyn i hjemmet for å samtale med barn og "foresatte" om hvordan ting går og for å se at fysiske forhold ser bra ut.

Få opplever å få denne støtten fra systemet og ofte må saksbehandler ta på seg denne rolle også. Hvorfor kan ikke saksbehandler bare gjøre det? For det første liker ingen av og å gjøre ting som ikke står i vår stillingsbeskrivelse og for det andre har en saksbehandler kanskje 40 saker som den jobber med for å finne riktig tiltak til, finne gode fosterfamilier og forslag til evt. institusjon som vil passe bra for det enkelte barnet, en saksbehandler har mildt sagt mer enn nok å gjøre.

Hvorfor i det hele tatt ha tilsynsfører? Jo, fordi disse barna som er i fosterhjem, på institusjon og er innblandet i barnevernet har opplevd nok vont i sine liv enn til å ikke få fortelle sin mening å vite at noen bryr seg om at de har det bra der de nå er blitt plassert. Det er mer enn nok press for barn å bli tatt bort fra sine hjem og familier enn at de skal føle seg forlatt av de som sendte barna der. Jeg ser at det kan virke som om jeg tror barna ikke har det bra der de blir plassert, det er ikke det jeg mener i det hele tatt, men de har uansett rett til å bli hørt og sett av noen de kan prate med. Det kan ofte være vanskelig å snakke med våre egne foreldre om hvordan livet er, spesielt hvis man føler man ikke blir behandlet som man skal, hvor mye vanskeligere kan det da tenkes å samtale med noen man er blitt plassert hos (også om man vet at man er mer enn ønsket der).

Reidar Hjermann, barneombudet hadde med seg tre ungdommer som er eller har vert involvert i barnevernet, der de har blir plassert utenfor hjemmet, og ingen av disse kunne huske å ha blitt besøkt av den tilsynsfører. Men ihvertfall to av dem hadde hatt fantastiske saksbehandlere som hadde hatt kontakt med dem regelmessig og hørt hvordan forholdene var der de nå var plassert. Som en digresjon vil jeg bare ære disse saksbehandlerne som bryr seg nok til å gå den ekstra milen for å sørge for at disse barna, som har opplevd mye mer vont enn de skulle, skal få en god oppvekst videre...

Barnevernsbarna har RETT på en tilsynsfører!! Vi ville ikke finne oss i å ikke få det vi selv har rett på, så la oss ikke se bort når barn ikke får det de skal ha!

Gå til http://www.barneombudet.no/temasider/barnevernet/arkiv/rapport-om/ for å lese barneombudet Reidar Hjermanns rapport.